Hudpleie – dette bør du unngå, og hvorfor

Vi har allerede skrevet om enkeltstoffer som titandioksid og aluminium i deodorant. Men siden vi stadig får spørsmål om «hva er det dere egentlig sjekker for» når vi vurderer produkter, samler vi her de vanligste stoffene i én oversikt.

Ingen av stoffene under gjør deg akutt syk av étt enkelt bruk. Dette handler om samme prinsipp som alltid: hudpleie er noe du bruker daglig, i årevis, og da er det verdt å vite hva som faktisk er i flasken.

Parabener

Parabener brukes som konserveringsmiddel for å hindre bakterie- og soppvekst i kremer og lotions. Ifølge Mattilsynet er fem typer parabener (isopropyl-, isobutyl-, fenyl-, benzyl- og pentylparaben) forbudt i kosmetikk i EU og Norge, fordi det ikke finnes nok dokumentasjon til å fastslå at de er trygge. Metyl- og etylparaben er tillatt i lave konsentrasjoner, det samme er butyl- og propylparaben. Bakgrunnen for uroen er mistanke om hormonforstyrrende effekt, undersøkt gjentatte ganger av EUs vitenskapskomité.

Se etter: «paraben-free» eller en ingrediensliste uten ord som ender på «-paraben».

Syntetisk parfyme

«Parfum» eller «fragrance» på en ingrediensliste kan skjule en blanding av dusinvis av enkeltstoffer, uten at du får vite hvilke. Noen av disse er kjent for å kunne gi allergiske reaksjoner ved gjentatt bruk. Det er også her ftalater (se under) oftest gjemmer seg, siden de blant annet brukes til å få duften til å feste seg lenger på huden.

• Milky Cleansing Oil Face & Eye / Born to Bio – duftfri renseolje
• Geitemelksåpe, duftfri / Savonnerie des Collines – god til sensitiv hud, les mer i vårt eget innlegg om geitemelk i såpe
• Mild ansiktssåpe med havre / Grims Have

Ftalater

Ftalater brukes for å gjøre plast myk og for å få duftstoffer til å holde seg lenger. De er ikke alltid oppgitt med navn i ingredienslisten, men skjuler seg ofte bak «parfum». Enkelte ftalater er allerede forbudt i kosmetikk i EU nettopp på grunn av mistanke om hormonforstyrrende effekt. Enkleste måte å unngå dem på: velg duftfrie eller naturlig parfymerte produkter (med eteriske oljer i stedet for syntetisk parfyme).

PEG-forbindelser

PEG (polyetylenglykol) brukes som løsemiddel og for å gjøre kremer jevne i konsistensen. De regnes i seg selv som lite problematiske, men produksjonsprosessen kan gi rester av etylenoksid og 1,4-dioksan, som er mistenkt kreftfremkallende. Dette er ikke en stor risiko fra étt enkelt produkt, men igjen: verdt å vite om ved daglig bruk over tid.

Mikroplast

Mange peelinger og skrubber har tidligere brukt små plastkuler («microbeads») som skrubbemiddel. EU har innført forbud mot tilsatt mikroplast i utvalgte produktkategorier, men det finnes fortsatt produkter på markedet med plastbaserte skrubbepartikler. Se etter naturlige alternativer som sukker, salt eller finmalte fruktkjerner i stedet.

Hva ser du etter i stedet?

Den raskeste sjekken er ikke å pugge kjemi, men å se etter tredjeparts sertifiseringer på pakningen (Ecocert, COSMOS, Svanemerket) – de stiller egne krav utover minstekravene i lovverket. Vi har skrevet mer om hva de ulike merkene faktisk betyr i Grønn sminkekunnskap, og du finner flere konkrete produktvalg i Slik velger du riktig serum til huden din og Naturlig sminke uten skadelige stoffer.

Det er også derfor vi som «trygghetsmerke» går gjennom leverandørene våre før de kommer inn i sortimentet – slik slipper du å lese hver eneste ingrediensliste selv.

Se hele utvalget av duftfri hudpleie til ansikt og ansiktspleie hos oss.

Kilder: Mattilsynet (parabener), EUs kosmetikkforordning (ftalater og mikroplast).