Er silikon plast? Forskjellen på silikon og plast i kontakt med mat

Silikon har blitt svaret på plast i norske kjøkken. Matbokser, bakeformer, isformer, skjærebrett. To spørsmål går igjen hos oss, og de fortjener et ordentlig svar: er silikon egentlig plast, og er det tryggere?

Her er begge svarene, også det som taler mot silikon.

Er silikon plast?

Nei og ja.

Plast er bygd opp av lange kjeder av karbonatomer. Silikon har en helt annen ryggrad: vekslende silisium og oksygen, kalt siloksan. Silisiumet kommer opprinnelig fra kvarts, altså sand.

Men silikon er ikke et naturprodukt. Det er en syntetisk polymer, og gruppene som henger på kjeden kommer fra fossile råstoffer. Silikon er altså ikke plast, men det er laget av mennesker i en fabrikk, og fortjener samme kritiske blikk som alt annet.

Den praktiske forskjellen betyr mer enn definisjonen: silikon trenger ikke mykgjørere. Myk plast blir myk fordi det er tilsatt ftalater eller andre mykgjørere som ikke er bundet i materialet, og som derfor kan vandre ut. Silikon er mykt av seg selv. Det finnes heller ingen bisfenoler i silikon.

Det plastdebatten faktisk handler om

Stoffer kan vandre fra plast og over i maten. Det er ikke en påstand fra oss — det er hele grunnen til at EU har egne grenseverdier for hva som får lekke ut av matemballasje. Hvor mye som vandrer, øker med fire ting: varme, fett, syre og tid.

En matboks i en barnehagesekk treffer alle fire på én gang. Seks timer, kroppsvarm, med tomat eller dressing i seg.

Det mest kjente eksempelet er bisfenol A. I april 2023 konkluderte EUs mattrygghetsorgan EFSA med at grensen for hvor mye vi tåler daglig måtte settes 20 000 ganger lavere enn før, på grunn av effekter på immunforsvaret. I januar 2025 trådte EUs forbud mot BPA i materialer som er i kontakt med mat, i kraft.

Poenget er ikke at all plast inneholder BPA. De fleste matbokser i dag er polypropylen. Poenget er at BPA var godkjent i tiår før grensen ble satt så kraftig ned.

Men silikon er ikke fritt for spørsmål

Dette er delen du sjelden får høre fra noen som selger silikon.

Silikon er ikke omfattet av EUs regelverk for plast i matkontakt. Forordning 10/2011, den harmoniserte lista over godkjente plaststoffer, dekker ikke silikon. Silikon faller inn under rammeforordning 1935/2004, som bare sier at materialet ikke skal avgi stoffer i mengder som kan skade helsa. Det finnes ingen felles europeisk liste.

Derfor har den tyske BfR-anbefaling XV, og LFGB-testingen som bygger på den, blitt den reelle standarden i Europa. Når det står «LFGB-sertifisert silikon» på et produkt, er det dette det betyr. Den amerikanske tilsvarende er FDA 21 CFR 177.2600.

Restsiloksaner. Ferdig herdet silikon inneholder små mengder flyktige siloksaner, rester fra produksjonen. Tre av dem, D4, D5 og D6, står på den norske prioritetslista. D4 er mistenkt for å være hormonforstyrrende og for å skade forplantningsevnen, og alle tre hoper seg opp i naturen. EU har vedtatt forbud mot D4, D5 og D6 i forbruker- og yrkesprodukter som gjelder fra 6. juni 2027.

Og her er det som skiller god silikon fra billig silikon: seriøse produsenter ettervarmer silikonen etter støping, typisk rundt 200 grader i flere timer. Det driver ut restene. Den som kutter den kostnaden, sitter igjen med et produkt som lukter mer og avgir mer. Det ser du ikke på produktet i butikken.

Slik kjenner du igjen god silikon

• LFGB eller BfR XV sier mer enn «matgodkjent» eller «BPA-fri». Det siste betyr ingenting for silikon, som uansett ikke inneholder BPA.
• Platinaherdet silikon har færre rester enn peroksidherdet.
• Ingen lukt. Lukter et nytt silikonprodukt sterkt, er det ofte tegn på dårlig ettervarming. Sett det i stekeovnen på 100 grader i en time og vask det etterpå, så blir det bedre.
• Materialet oppgitt på hver del. Mange produkter er silikon der du ser det, og plast der du ikke ser det. Lokk og pakninger er det som oftest utelates.

Og vritesten, der du vrir i silikonen og ser etter hvite striper som tegn på fyllstoff: den er utbredt, men lite pålitelig. Farget silikon kan skifte farge når den strekkes uten at det er noe galt. Se etter dokumentasjon i stedet.

Når silikon ikke er svaret

• Høy varme over tid, sammen med fett: velg støpejern eller stål. Fett og høy varme er de forholdene som sliter mest på silikon også.
• Der du skjærer med kniv: silikon får riper og hakk. Det ødelegger ikke funksjonen, men det kommer.
• Der du vil ha noe som varer en mannsalder: rustfritt stål og glass er fortsatt kongen. De avgir ingenting, tåler alt, og kan resirkuleres. Silikon kan ikke leveres i vanlig retursystem.

Så: er silikon bedre enn plast?

Til mat, ja, i de fleste tilfeller. Ingen mykgjørere, ingen bisfenoler, tåler langt høyere temperatur og holder lenger.

Men det beste valget, der det går an, er å hoppe over begge deler. Matbokser i rustfritt stål og glass har ingen av disse spørsmålene hengende over seg. Det er derfor de utgjør grunnstammen i sortimentet vårt.

Hva vi gjør

Vi ber om dokumentasjon på materialet i hver enkelt del før vi tar inn et produkt, også lokket og pakningen. Får vi den ikke, tar vi ikke inn varen. Og vi skriver i produktteksten når noe er silikon, i stedet for å la deg tro at hele produktet er stål.

Se også bakeutstyr uten slippbelegg og ispinneformer i stål og silikon.

Kilder

EFSA, ny vurdering av bisfenol A, 2023. Forordning (EU) 2024/3190 om BPA i matkontaktmaterialer. Mattilsynet om sykliske siloksaner D4, D5 og D6. BfR-anbefaling XV om silikoner. Forordning (EF) 1935/2004.