Hopp til innhold

Trygge valg siden 2014

Kategorier

PFAS: hva det er, hvor det finnes og hvordan du kan unngå det

/
358

Kort sagt: PFAS er en stor gruppe menneskeskapte fluorstoffer som gjør ting vann-, fett- og smussavvisende. De brytes svært sakte ned, og kalles derfor evighetskjemikalier.

Hva er PFAS?

PFAS står for per- og polyfluorerte stoffer. Det er menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold, som har vært i bruk siden 1950-tallet. Ifølge Miljødirektoratet finnes det over 10 000 ulike PFAS-er. De brytes svært sakte ned i miljøet, sprer seg lett med vann og hoper seg opp i mennesker og dyr.

Hvor finnes PFAS?

Miljødirektoratet nevner tekstiler, matemballasje, kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring og brannskum. I hverdagen betyr det blant annet:

  • slippbelegg i stekepanner og bakeformer
  • impregnerte klær, sko og møbelstoffer
  • fettavvisende papir og matemballasje
  • enkelte typer sminke og hudpleie

Hva sier myndighetene?

  • Miljødirektoratet: Flere PFAS-er er fosterskadelige og kan påvirke immunforsvaret, og flere mistenkes for å være kreftfremkallende.
  • Folkehelseinstituttet: De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke. EUs mattrygghetsorgan EFSA satte i 2020 et tolerabelt ukentlig inntak på 4,4 nanogram per kilo kroppsvekt for summen av fire PFAS-er.
  • Regulering: Norge regulerte PFOA i forbrukerprodukter i 2014, som et av de første landene i verden. I EU er flere grupper forbudt, og PFAS i matkontaktemballasje forbys fra 12. august 2026. Fra 10. oktober 2026 er PFHxA og beslektede stoffer forbudt i blant annet klær, sko, kosmetikk, impregneringsspray og papir som kommer i kontakt med mat.
  • Generelt forbud: Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland foreslo i januar 2023 å forby alle PFAS-er. Begge fagkomiteene i det europeiske kjemikaliebyrået Echa har i 2026 gitt sin støtte til en bred begrensning, med noen unntak. Endelig uttalelse ventes innen utgangen av 2026. Deretter skal EU-kommisjonen lage et forslag som medlemslandene stemmer over.

Slik unngår du PFAS

PFAS finnes nesten overalt, og du kan ikke unngå dem helt. Men du kan redusere hvor mye du får i deg, og hvor mye som havner i naturen. Ifølge Mattilsynet og Folkehelseinstituttet får de fleste i seg mest PFAS gjennom mat og drikke. Noe kommer også fra luft, husstøv og produkter vi bruker i hverdagen. Dette er de viktigste grepene.

På kjøkkenet

  • Velg panner og kjeler uten slippbelegg. Miljødirektoratet nevner slippbelegg i stekepanner som et typisk bruksområde for PFAS. Stål, støpejern og emaljert jern er gode alternativer.
  • Vær kritisk til fettavvisende papir. Mattilsynet undersøkte papirprodukter som bakepapir, muffinsformer og papptallerkener, og fant PFAS i 11 av 30 produkter (sist i 2024). Velg bakepapir som er merket fritt for fluorstoffer, eller smør formen.
  • Oppbevar mat i glass, stål eller silikon. Da får maten mindre kontakt med engangsemballasje og fettavvisende papir.

Mat og drikke

  • Ikke spis fisk eller drikk vann fra ferskvann nær flyplasser og brannøvingsfelt. Mattilsynet fraråder dette for alle, også voksne, fordi slike områder kan være forurenset med PFAS fra brannskum. Mattilsynet advarer ikke mot saltvannsfisk nær flyplasser.
  • Kranvann er som regel ikke en stor kilde. Ifølge Folkehelseinstituttet er innholdet av PFAS i drikkevann fra offentlige vannverk i Sør-Norge lavt.
  • Ikke kutt ut fisk. Fisk er en av kildene til PFAS, men Folkehelseinstituttet viser til at fordelene ved å spise fisk to til tre ganger i uka er større enn risikoen fra miljøgifter.

Klær, sko og tekstiler

  • Se etter «PFAS-fri» eller «fluorfri». «PFOA-fri» eller «PFOS-fri» betyr bare at ett bestemt stoff er utelatt. Produktet kan fortsatt inneholde andre PFAS-er. Det påpeker blant annet det danske forbrukerrådet Tænk.
  • Vær ekstra oppmerksom på vann- og smussavvisende produkter, som yttertøy, sko og møbelstoff. Det er nettopp disse egenskapene PFAS brukes til.
  • Velg fluorfri impregnering. Bruk gjerne pumpeflaske framfor spray, og impregner utendørs.
  • Sjekk også det du kjøper nå. PFAS-stoffet PFHxA ble forbudt i klær, sko og impregneringsspray fra 10. oktober 2026, men forbudet gjelder ikke varer som allerede var i salg før denne datoen. Eldre varer kan derfor fortsatt stå i butikkhyllene.

Hud, hår og tenner

  • Les ingredienslista. PFAS brukes i noe kosmetikk. Ingredienser med «fluoro» i navnet, eller PTFE, er fluorstoffer.
  • Velg tanntråd uten PTFE. Noe tanntråd er laget av PTFE, også kjent som teflon. Står det ikke på pakken, spør produsenten.
  • Se etter Svanemerket. Svanemerket kosmetikk skal ikke inneholde PFAS.

Ute i naturen

  • Bruk fluorfri skismøring. Miljødirektoratet anbefaler å unngå skismøring med fluor helt, og å levere gammel fluorsmøring som farlig avfall på avfallsmottak.

Hjemme og på nett

  • Hold støvet nede. Ifølge Folkehelseinstituttet får vi også i oss litt PFAS fra luft og støv innendørs. Støvsug jevnlig, tørk støv og luft godt ut.
  • Vær forsiktig med varer kjøpt utenfor EU/EØS. Regler og forbud i EU/EØS beskytter deg ikke når du handler fra nettbutikker utenfor Europa. Forbrugerrådet Tænk har funnet PFAS i blant annet engangsservise fra slike nettbutikker.
  • Spør i butikken. Spør om produktet er PFAS-fritt. Jo flere som spør, jo raskere får produsentene beskjed.

Ta det steg for steg. Du trenger ikke bytte ut alt på en gang. Start med det du bruker oftest, som stekepanna og matboksene, og velg PFAS-frie alternativer når noe likevel skal erstattes.

Sjekket av BeeOrganic: hva gjør vi?

Vi tar ikke inn produkter med PFAS. På kjøkkenet velger vi stål, glass, tre og silikon i stedet for slippbelegg.

Les mer hos oss

Kilder

Sist oppdatert 2. november 2026.

  • vipps-orange.png
  • klarna-dark.png
  • visa.png
  • bring.png
  • postnord.png