Solkremguiden: mineralsk eller kjemisk filter – og hvilke UV-filtre du bør vite om
Solkrem er et av de viktigste produktene du kan bruke på huden – men også et av de mest forvirrende å velge. Hva betyr egentlig SPF? Hva er forskjellen på mineralsk og kjemisk filter? Og hvorfor har EU strammet inn reglene for flere UV-filtre? Her er alt du trenger å vite, samlet på ett sted.
Først det viktigste: Bruk solkrem
Det finnes ingen grunn til å droppe solkrem av frykt for ingrediensene. Solskader øker risikoen for hudkreft, og beskyttelse er viktig – spesielt for barn. Målet med denne guiden er å hjelpe deg å velge en solkrem du er trygg på, ikke å skremme deg bort fra den.
Mineralsk eller kjemisk filter?
Mineralske filtre
Sinkoksid (zinc oxide) og titandioksid (titanium dioxide) legger seg som et beskyttende lag på huden og reflekterer og absorberer UV-strålene. De er ofte skånsomme mot sensitiv hud og passer godt for barn.
Ulempe: De kan gi et hvitt skjær og være litt tyngre å smøre inn.
Kjemiske filtre
Kjemiske filtre tar opp UV-strålene i huden og gjør dem om til varme. De er lette å smøre inn og gir ingen hvit hinne.
Ulempe: Noen av dem har vært vurdert for hormonforstyrrende egenskaper, og EU har derfor strammet inn reglene for flere av dem.
UV-filtrene EU har strammet inn
- Benzophenone-3 (oksybenzon): EU senket maksgrensene fra 2023 etter at EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet konkluderte med at den gamle grensen ikke var trygg, blant annet på grunn av mulige hormonforstyrrende egenskaper.
- Octocrylene: fikk nye maksgrenser samtidig.
- Homosalate: har fått strengere grenser, og er begrenset til ansiktsprodukter.
- 4-MBC (4-methylbenzylidene camphor): er tatt ut av listen over tillatte UV-filtre i EU.
Det betyr at solkrem som selges i EU i dag, skal være innenfor grensene. Men mange velger likevel å unngå disse stoffene helt – spesielt til barn, som smører seg inn med mye solkrem hele sommeren.
SPF og UVA forklart
- SPF måler beskyttelse mot UVB-stråler, som gir solbrenthet. SPF 30 og 50 er gode valg i norsk sommer og på ferie i sør.
- UVA-merket i en sirkel betyr at produktet også beskytter godt mot UVA-stråler, som får huden til å eldes og trenger dypt inn.
- Bredspektret beskyttelse betyr at du er beskyttet mot begge.
De vanligste feilene
- For lite solkrem. SPF-verdien er testet med et mye tykkere lag enn de fleste bruker. En voksen trenger rundt seks teskjeer for hele kroppen.
- Glemmer å fornye. Smør på igjen etter bading, svette og håndklæ.
- Glemmer ører, nakke og føtter.
- Bruker fjorårets solkrem. Sjekk holdbarhetsmerket etter åpning, og kast solkrem som har ligget i varme.
- Stoler bare på solkrem. Skygge, klær, hatt og solbriller er like viktig – spesielt midt på dagen.
Barn og sol
- Babyer under ett år bør holdes ute av direkte sol. Bruk skygge og klær først.
- For større barn: velg en solkrem laget for barn, gjerne med mineralske filtre og uten parfyme.
- Test på et lite område først hvis barnet har sensitiv hud eller eksem.
Slik velger du solkrem
- Velg SPF 30 eller 50 med UVA-merke.
- Foretrekker du mineralske filtre, ser du etter zinc oxide eller titanium dioxide i ingredienslista.
- Velg parfymefritt hvis du eller barna har sensitiv hud.
- Velg en konsistens du faktisk liker å bruke. Den beste solkremen er den du smører på hver dag.
Alle våre solkremer er sjekket for hormonforstyrrende stoffer før de kom inn i butikken. Lurer du på flere ingredienser? Les guiden vår til ingredienslista.
Ofte stilte spørsmål
Er mineralsk solkrem bedre enn kjemisk?
Begge beskytter godt når de brukes riktig. Mineralske filtre er ofte skånsomme mot sensitiv hud og passer godt for barn, mens kjemiske filtre er lettere å smøre inn.
Hvor mye solkrem trenger jeg?
Mer enn de fleste tror. En voksen trenger rundt seks teskjeer for hele kroppen for å få den beskyttelsen som står på flasken.
Kan jeg bruke fjorårets solkrem?
Sjekk holdbarheten etter åpning på emballasjen. Solkrem som har ligget i varme eller har endret lukt og konsistens, bør kastes.
