Hopp til innhold

Trygge valg siden 2014

Kategorier

Nye regler for BPA og PFAS i 2026: dette betyr det for kjøkkenet ditt

/
23

2026 er året EU strammet inn på to av stoffene vi oftest får spørsmål om: BPA og PFAS. Reglene kommer fra EU og gjelder eller innføres i Norge gjennom EØS-avtalen. Her er hva som faktisk er nytt, hva reglene ikke dekker, og hva du kan gjøre på ditt eget kjøkken allerede i dag.

Kort fortalt

  • 20. juli 2026: De fleste nye produkter med BPA kan ikke lenger settes på markedet hvis de skal komme i kontakt med mat. Gjenbruksprodukter som allerede var i salg, kan selges fram til 20. juli 2027.
  • 12. august 2026: PFAS over fastsatte grenser er forbudt i matemballasje i EU. I Norge er regelen under innføring.
  • 10. oktober 2026: PFAS-stoffet PFHxA er forbudt i blant annet klær, sko og papir og papp som kommer i kontakt med mat.
  • Det du allerede har i skapet, er ikke omfattet. Reglene gjelder det som selges nytt. Derfor har vi samlet Mattilsynets råd om hva du bør se på hjemme.

BPA: forbudt i alt som skal i kontakt med mat

BPA (bisfenol A) brukes til å lage polykarbonat, den harde og klare plasten som mange drikkeflasker og bokser var laget av før. Det brukes også i epoksylakk, for eksempel på innsiden av hermetikkbokser og i lokk på glass.

Stoffet var godkjent i matkontakt i flere tiår. I 2023 konkluderte EUs mattrygghetsorgan EFSA med at det tolerable daglige inntaket av BPA måtte settes 20 000 ganger lavere enn før, på grunn av effekter på immunforsvaret.

EU svarte med et forbud mot BPA og andre farlige bisfenoler i materialer som kommer i kontakt med mat. Forbudet trådte i kraft 20. januar 2025, med disse fristene:

  • 20. juli 2026: De fleste produkter med BPA kan ikke lenger settes på markedet for første gang.
  • 20. juli 2027: Siste frist for gjenbruksprodukter, som flasker og bokser, som allerede var i salg før juli 2026.
  • 2028 og 2029: Siste frister for enkelte typer hermetikk og for utstyr til matindustrien.

De fleste matbokser i plast i dag er laget av polypropylen og har aldri inneholdt BPA. Men historien om BPA viser hvorfor vi tenker som vi gjør: stoffet var godkjent i tiår før grensen ble satt 20 000 ganger ned. Derfor velger vi materialer der spørsmålet ikke stilles i det hele tatt, som matbokser i rustfritt stål og drikkeflasker i glass og stål.

PFAS: forbudt i matemballasje

PFAS er en stor gruppe fluorstoffer som brukes fordi de støter fra seg fett og vann. De brytes nesten ikke ned i naturen, og derfor kalles de evighetskjemikalier. I matemballasje har de blant annet vært brukt i fettavstøtende papir og papp.

Fra 12. august 2026 forbyr EUs nye emballasjeforordning PFAS over fastsatte grenseverdier i emballasje som skal komme i kontakt med mat. I Norge er regelen under innføring, ifølge Miljødirektoratet.

I tillegg er PFAS-stoffet PFHxA forbudt i hele EØS fra 10. oktober 2026. Forbudet gjelder klær, sko og tekstiltilbehør, skinn og lær, og papir og papp som kommer i kontakt med mat. Produkter som allerede var satt på markedet før denne datoen, kan fortsatt selges.

Og det kommer mer. EUs kjemikaliebyrå ECHA har gitt sin støtte til et bredt forbud mot PFAS, og EU-kommisjonen skal ta stilling til saken innen utgangen av 2026. Vil du vite hvor PFAS finnes i hverdagen, har vi skrevet om det i PFAS – evighetskjemikaliene i hverdagen.

Det reglene ikke dekker: det du allerede har

Reglene handler om hva som kan selges. Den gamle drikkeflasken i hard plast, plastboksene i skapet og stekespaden som har fått noen år på baken, er ikke omfattet. Du trenger ikke kaste alt, men det lønner seg å vite hva du bør se på først. Mattilsynet gir fire konkrete råd:

1. Varm ikke fet eller søt mat i plastbokser

Fett og sukker blir svært varmt i mikrobølgeovnen og kan reagere med plasten, slik at stoffer går over i maten. Mattilsynet anbefaler at bokser i polypropylen (PP) og polyetylen (HDPE) bare brukes til retter med lite fett og sukker. Glass, keramikk og porselen som tåler varme, er et godt valg.

2. Gjenbruk emballasje bare til samme type mat

Tommelfingerregelen fra Mattilsynet er enkel: syltetøyglasset kan brukes til syltetøy. Iskremboksen er laget for iskrem, ikke for varme middagsrester. Til rester og matpakker er det tryggere å bruke bokser som er laget for å brukes om og om igjen, som oppbevaring i glass, stål og silikon. Over boller og halve grønnsaker kan bivoksark erstatte plastfolien.

3. Se over stekespader og sleiver i nylon

Mattilsynet har funnet røreredskaper i nylon på det norske markedet som avga primære aromatiske aminer, stoffer som kan være kreftfremkallende. Det gir ingen akutt helsefare, men det er en god grunn til å bytte. Problemene har i hovedsak gjeldt produkter fra Kina. Problemet er knyttet til nylon, så redskaper i stål, tre og silikon er et enkelt alternativ. Se vårt utvalg av kjøkkenredskaper uten plast.

Stekespade i rustfritt stål fra Weis

4. Kjøp kjøkkenutstyr fra nettbutikker i EU/EØS

Produkter fra nettbutikker utenfor EU og EØS følger ikke nødvendigvis det regelverket vi har her. Mattilsynet råder deg til å handle fra nettsider som gir god informasjon om produktene og om hvem som har laget dem. I Norge skal alle materialer som er laget for kontakt med mat, ha en samsvarserklæring. Det er et dokument der produsenten bekrefter at materialet følger regelverket.

Skjærebrettet: der mikroplasten havner rett i maten

Det finnes ingen ny regel for skjærebrett, men forskningen gir god grunn til å se på det du skjærer på hver dag. En studie i tidsskriftet Environmental Science & Technology fra 2023 anslo at et skjærebrett i polyetylen kan gi 7,4 til 50,7 gram mikroplast per person per år. For et brett i polypropylen var anslaget rundt 49,5 gram. Partiklene løsner når kniven skjærer ned i plasten.

Forskerne fant ingen skade på museceller i et første forsøk, og forskningen på hva mikroplast gjør i kroppen er fortsatt ung. Men det er lett å velge et brett der spørsmålet ikke stilles.

Selv bruker vi et solid skjærebrett i FSC-sertifisert tre til det store, og lette skjærebrett i silikon til alt det andre. Silikon er et annet materiale enn plast og hører ikke inn under EUs regelverk for plast i kontakt med mat. Forskjellen forklarer vi i Er silikon plast?

Skjærebrett i FSC-sertifisert tre, 45 × 30 cm, fra Ahtable Skjærebrett i silikon, Acorn, fra Peach

Lurer du på hvilket brett som passer deg, har vi sammenlignet tre, silikon, stål og bambus i Skjærebrett uten plast: tre, silikon eller stål?

Hvor skal du begynne?

Bytt i denne rekkefølgen, så får du mest ut av hvert bytte:

  1. Det du varmer mat i. Bruk glass, keramikk eller porselen i mikrobølgeovnen, og glass eller stål til matrester.
  2. Stekespader og sleiver i plast. Bytt til stål, tre eller silikon, for eksempel en stekespade i stål eller en wokspade i kirsebærtre.
  3. Skjærebrettet. Særlig hvis plastbrettet ditt er fullt av kutt.
  4. Resten når det er slitt. Bokser til tørrvarer, dørslag og målebeger møter sjelden varm mat og kan brukes så lenge de er hele.

Vil du ha hele planen, finner du den i Plastfritt kjøkken steg for steg.

Ofte stilte spørsmål

Er BPA forbudt i Norge?

Ja. EUs forbud mot BPA i materialer som kommer i kontakt med mat gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. Hovedfristen for å slutte å sette nye produkter med BPA på markedet var 20. juli 2026.

Må jeg kaste plastboksene mine nå?

Nei. Reglene gjelder nye produkter. Bruk gjerne boksene til tørrvarer og kald mat, og la være å varme fet eller søt mat i dem. Bytt dem ut når de blir slitte.

Kan jeg varme mat i en matboks i stål i mikrobølgeovnen?

Nei, metall skal ikke i mikrobølgeovnen. Legg maten på en tallerken eller i en glassform før du varmer den. Vil du ha varm lunsj på farten, holder en mattermos i stål maten varm uten mikrobølgeovn.

Er stekepanna med slippbelegg farlig?

Slippbelegg av teflontypen er laget av PFAS. Mattilsynet opplyser at det ikke frigjøres fluorstoffer ved vanlig steketemperatur, rundt 200 °C, men først ved rundt 350 °C. Er belegget ripete, er det likevel på tide å bytte. Metallet under belegget er ikke laget for direkte kontakt med mat.

Er silikon plast?

Nei. Silikon har en ryggrad av silisium og oksygen, mens plast har en ryggrad av karbon. Silikon hører derfor ikke inn under EUs regelverk for plast i kontakt med mat. Les mer i Er silikon plast? Forskjellen på silikon og plast i kontakt med mat.

Kilder

  • vipps-orange.png
  • klarna-dark.png
  • visa.png
  • bring.png
  • postnord.png